Samisk tilstedeværelse i dag

Den samiske tilstedeværelsen i dag synliggjøres kanskje først og fremst gjennom den sørsamiske reindriften som eksisterer i området.  Kommunen er en del av det som fortsatt har navnet Nord-Trøndelag Reinbeiteområde og har tre reinbeitedistrikt (båatsoe-dajve) innenfor sine grenser. Øyene i Namsenfjorden, arealene nord for Namsenfjorden og Namsen tilhører Åarjel Njaarke sijte (Vestre Namdal Reinbeitedistrikt). Området sør for Namsenfjorden, vest før Løgnin og Namdalseid tilhører Fovsen Njaarke sitjte (Fosen reinbeitedistrikt), mens områdene øst for Namsenfjorden, Løgnin og Namdalseid og sør for Namsen tilhører Tjåhkere sijte (Østre Namdal Reinbeitedistrikt).  Kommunens areal er primært vinterbeiteområde for de nevnte reinbeitedistrikt, men enkelte områder i kommunen fungerer tidvis også som helårsbeite. I praksis betyr det at det på vinterstid befinner seg mellom 3.500 og 6000 rein som helt eller delvis har sitt vinterbeiteland i områdene rundt Namsenfjorden, Salsvatnet og på den del av Fosenhalvøya som hører til Namsos kommune. Til sammen er det 20 siidaandeler (tidligere driftsenheter), men enda flere reineiere som eier denne reinen.  Dette gjør Namsos kommune til den kommunen i nordre del av Trøndelag som i dag har størst antall rein på vinterbeite. 

Selv om reindriften i dag er en grunnpilar for den sørsamiske kulturen, bor det i kommunen et ikke ubetydelig antall personer av samisk eller delvis samisk avstamming som ikke lever av reindrift.  Kommunen har også personer som er innvalgt på sametinget, og nåværende leder av Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) bor i Namsos.

Kalvemerking på Elvalandet - Nils Roger DunaKalvemerking på Elvalandet. Foto: Nils Roger Duna. 

 

Samer og reindrift i Namsosområdet i tidligere tider

Namsosområdet har alltid vært et fleretnisk område. Her har samer og nordmenn levd side om side fra neolittikum (yngre steinalder) til historisk tid. At området har vært brukt til reinbeite av flyttsamer og fastboende samer er sikkert kjent for de fleste, men i tillegg har det vært et ikke ubetydelig innslag av andre fastboende samer.  Noen av disse kunne ha et mindre antall rein, men livnærte seg ellers med gårdsarbeid, jakt, fangst, fiske, diverse håndverk, skinnarbeid og håndarbeid (duodje). Magister Johan Randulf, som var sogneprest i Nærøy i perioden 1718 – 1735, skriver gjentatte ganger om «søefinnerne» og «fieldfinnerne» i Namdalen, der søefinnerne var samene ved havet og fjordene som drev med forskjellige andre yrker enn reindrift, mens fieldfinnerne var de reindriftsutøvende samene.  Både de såkalte sjøsamene og de fleste øvrige fastboende samene i våre områder ble etter hvert assimilert med majoritetsbefolkningen. Det forhindrer imidlertid ikke at etterkommerne i mange tilfeller kan følges helt fram til i dag. De reindrivende samene har gjennom sin yrkesutøvelse og tilknytning til reinen i større grad klart å ta vare på denne delen av den sørsamiske kulturen.

Rein på Hemnafjellet - Nils Roger Duna. Rein på Hemnafjellet. Foto: Nils Roger Duna. 

 

Samiske stedsnavn og andre navn som indikerer samisk tilstedeværelse

Den samiske tilstedeværelsen dokumenteres ikke minst gjennom navnsetting, tradisjoner, sagn og hendelser. Tidligere ble den samiske befolkningen i vårt område ofte tilført en etnisk markør ved at de selv og deres tilholdssted fikk ett «finn-navn» knyttet til seg.  I Namsos kommune har vi en rekke steder som gjennom dette indikerer en samisk tilstedeværelse.  Eksempler på dette er Finnheimen, Finnhusa, Finntjønna, Finnkovstranda, Finnkolmyra, Finnburtjønna, Finnpungen, Finnbukta med flere.  Også navn med gamme, kru og rein indikerer en samisk tilstedeværelse.  Vi har videre mange fjell, vatn og andre naturområder som bærer sørsamiske navn, eksempelvis Gåahketjahke (Storengaksla), Buvrievartoe (Hansarfjellet), Buvriejaerie (Finnburtjønna), Båerisvaerie (Øyenskavelen), Aejrie (Namdalseid), Åeruvejælla (Ekorndalen), Jorpetjahke (Pinnsylan), Dåapma (Dopma) m.flere. I tillegg har kommunen en rekke samiske kulturminner i form av boplasser, gravplasser, oppbevaringssteder, trekk- og flytteleier og samleplasser for rein. Samiske kulturminner er automatisk fredet dersom de er eldre enn 100 år.

Rein i Spillumsfjellet. Kleppen og Bjørum ses i bakgrunnen - Nils Roger Duna. Rein i Spillumsfjellet. Kleppen og Bjørum ses i bakgrunnen. Foto: Nils Roger Duna. 

 

2500 rein på Otterøya

I siste halvdel av 1800-tallet ble det i Sør-Norge etablert flere tamreinselskap.  Ved de fleste tilfeller ble denne reinen innkjøpt i sørsamiske områder. I boka «Tamreindrift og fjellfolk» av Ivar A. Oppdal fra Valdres, finner vi en interessant artikkel om et slikt reinkjøp fra Otterøya i 1899.  Da kom det folk helt fra Valdres og kjøpte 250 rein, pluss en kjørerein av samen John Johnsen Stenfjell. I følge boka var det da på Otterøya «mange lapper og 2500 rein på vinterbeite». Den lokale samen Nicolaus Flåttefjell bisto reinkjøperne med flyttingen fra Varpneset til Gauldalen, men derifra måtte de klare seg selv fram til Valdres. I følge boka brukte de vel 6 uker på turen. 

Til og med Olav Duuns diktning er med på å indikere den samiske tilstedeværelsen. Ikke minst gjennom «Juvikfolket» skriver han mye om samene og hvordan de satte sitt preg på bygdesamfunnet og landskapet. Riktignok var Olav Duun dikter, men samtidig var han et produkt av sin tid og skrev utvilsomt om livet og menneskene slik han opplevde det. 

 

Sameskole i Havika

I 1910 etablerte den daværende Norske Finnemisjonen «Haviken skole for lappebørn» i Havika utenfor Namsos.  Med unntak av krigsåra, drev de denne skolen fram til 1951. I disse åra gikk til sammen omkring 130 – 140 elever fra hele det sørsamiske området, fra Rana/Saltfjellet i nord til Røros/Engerdal i sør, på denne skolen. De fleste elevene ble konfirmert i Vemundvik og Namsos. Skolens eksistens medførte at det i denne perioden også ble lagt en rekke møter for samiske lag og foreninger fra hele landet til Havika og Namsosområdet. Naturlig nok medførte skolen også mange besøk fra foreldre og foresatte. Følgelig var den samiske tilstedeværelsen i Namsosområdet ekstra stor i denne perioden.

Elever fra sameskolen i Havika fotografert 17. mai 1951. Foto: By Birger Dahl Elever fra sameskolen i Havika fotografert 17. mai 1951. Foto: By Birger Dahl (Namsos historielag) [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons.